Rapport fra studietur til Vietnam 17.juli til 31.juli 2002

Innledning:

I andre halvdel av juli 2002 reiste Christian Hellevang på studietur til Den sosialistiske republikk Vietnam .Turen var delvis finansiert med støtte fra Høyres Studieforbund ( Norad-midler) og fra VietNor ( midler fra Fredskorpset).

Vietnam er et fattig kommunistisk land med ca. 80 millioner innbyggere. Landet bærer preg av at det var svært lukket frem til 1988. Etter 1988 har landet åpnet seg opp mot verden. Handelen med verden er stor og landet er nr 2 i verden når det gjelder eksport av ris. Markedsøkonomien eksploderer. Offenlige tjenester som sykehus og skoler var før gratis, nå er det innført egenandler på disse tjenestene. Vietnams innbyggere tilpasser seg markedsøkonomien svært fort. Mange vietnamesere driver små hoteller, små resturanter og små butikker.

I følge offisiel informasjon har landet få analfabeter, men i løpet av kort tid møte jeg mange unge mennesker i alderen 10-15 år som hverken kunne lese eller skrive. Det virker som om svært mange unge slutter på skolen ganske tidlig for å begynne å jobbe. Alle vietnamesere kan noen engelske ord, utover dette virker det som engelsk kunnskapene er svært begrenset – men ønsket om å lære engelsk er i høyeste grad tilstede. Reiser man på landsbygden opplever man hele tiden at folk roper til deg ”Hello”, ” Whats your name” og ” Where are you from”. Folk er svært vennlige og ønsker svært gjerne kontakt med utlendinger.

De fleste i Vietnam er svært fattige når vi sammenligner dem med nordmenn. Ansatte på puber tjener fra 25 dollar i måneden og oppover. Ansatte på fine hoteller tjener fra 60 dollar og oppover pr måned. Da jobber de ansatte 10 timer pr dag, 6 dager i uken. En natt på et billig hotell i Saigon koster 10 dollar. En øl koster 1 dollar. En middagsrett koster 2 dollar. Å fly innenriks fra Nha Trang til Saigon koster 62 dollar en vei. Skolepenger på gymnaset er ca. 7 dollar pr måned.

Vietnam er det nye paradiset for turister, pedofile, horekunder og giftelystne. Landet er ennå ikke modent til å takle dette, Vietnam vil trenge hjelp til å møte disse gruppene.

Reisen dag for dag

Saigon 18.juli:

Møter med Vietnor sine representanter Tung Le Hung, Adene Vo, Dinh Anh Vu Tran og Mona Herfoss. Samtaler om Vietnors Fredskorpsprosjekt og Vietnors Nord-Sør prosjekt.

Saigon 19.juli:

Møter med Vietnors representanter.

Møte med den norske konsulen i Saigon. Direktøren for Hydro Agri Vietnam Arild Haugan er også den norske konsulen i Saigon. Norsk Hydro har opprettet et ”jointventure” selskap i Vietnam som heter Hydro Agri Vietnam. Selskapet har snart 10 års jubileum i Vietnam. De har nå 26 ansatte. Arild Haugan er den eneste norske ansatte i selskapet. De driver også litt veldedighet. De har bla bygd en videregående skole i Mekong deltaet. De er også i gang med å gi stipend til en del ungdommer som ønsker mer utdanning. Som konsul er Arild Haugan i kontakt med de 4-5 andre norske selskapene som opererer i Saigon.

Phan Thiet 20.juli

Vi hadde møte med ”Save the Children Australia” sin daglige leder i Phan Thiet, hun hete Fiona Farley. Redd Barna har et omfattende arbeid i og omkring Phan Thiet for å ivareta barn og unges rettigheter.

Phan Thiet 21.juli

Vi var ute og hadde samtaler med ”gatebarn” i alderen 7-17 år som arbeider som selgere på stranda i Phan Thet.

Phan Thiet 22.juli

Vi hadde møter om Vietnors Fredskorpsprosjekt i Phan Thiet.

Phan Thiet 23.juli

Vi hadde møter med en politiker og en byråkrat fra Phan Thiet kommune angående muligheter for å hjelpe barn og unge i Phan Thiet. Det ble avtalt å underskrive en samarbeidsavtale imellom Vietnor og Phan Thiet kommune.

Nha Trang 24.juli

Vi hadde møter med Tran Thi Thanh Mai. Hun var direktør for barnevernet i Nha Trang kommune. Vi besøke også et barnehjem i Nha Trang og et mottakssenter for gatebarn.

Saigon 25.juli

Vi hadde møter om Vietnors Fredskorpsprosjekt

Saigon 26.juli

Vi hadde møter om Vietnors Fredskorpsprosjekt

Saigon 27.juli til 30.juli

Tiden 27.juli til 30.juli ble brukt til å bli kjent med Saigon.

Avslutning

Jeg vil takke Høyres Studieforbund og Vietnor for støtte til å gjennomføre studieturen min til Vietnam. Turen har gitt økt lyst til å gjøre noe for å hjelpe dem som bor i Vietnam. Jeg tror at noe av det man kan hjelpe Vietnam med er:

1.      Økt kunnskap om markedsøkonomi

2.       Fri verdenshandel

3.       Økt kunnskap om turisme

4.       Gi de unge i Vietnam utdanning